Periodontitt – alvorlig tannkjøttsykdom

Periodontitt er en betennelse i støttevevet rundt tennene — festefibrene og kjevebeinet som holder roten på plass. Det skiller den fra gingivitt, der betennelsen bare sitter i selve tannkjøttet.

På henvisninger og i journaler heter den ofte marginal periodontitt. «Marginal» viser til tannkjøttranden, altså der betennelsen begynner før den arbeider seg nedover langs roten. Ordet skiller den fra apikal periodontitt, som sitter ved rotspissen inne i kjevebeinet og hører til rotfylling — to nokså ulike tilstander med nesten samme navn.

Forskjellen har praktiske følger. Gingivitt er reversibel: tannkjøttet blir friskt igjen når belegget fjernes, uten varig skade. Ved periodontitt er festefibrene og kjevebeinet helt eller delvis ødelagt, og det som er tapt, kommer ikke tilbake av seg selv. Målet med behandlingen er å begrense videre skade og bevare tennene.

Symptomene alene er ikke nok til å stille diagnosen. Tannlegen måler tannkjøttlommene rundt hver tann og vurderer beinnivået på røntgenbilder. Les om Periodontitt for informasjon om undersøkelse, behandling, vedlikehold og eventuell henvisning.

Bakterier i belegget langs tannkjøttkanten bidrar til betennelsen. Hvor kraftig vevet reagerer på bakteriene, varierer fra person til person og påvirker hvordan sykdommen utvikler seg.

Pyrea er et eldre navn på periodontitt. Arvelige forhold kan påvirke hvor mottakelig du er for sykdommen. Fortell tannlegen hvis flere i familien har hatt alvorlig tannkjøttsykdom.

Det starter med plakk langs tannkjøttkanten: en klebrig hinne av bakterier som får tannkjøttet til å reagere. Blir belegget liggende, forkalker det til tannstein, som er ru og holder på enda mer plakk. Så lenge betennelsen holder seg i tannkjøttet, heter det gingivitt.

Når betennelsen sprer seg til tannfestet, kan det dannes dype lommer mellom tannen og tannkjøttet. Tannbørsten kommer ikke til i disse lommene, og bakteriebelegget kan bli liggende. Betennelsen kan føre til at kjevebeinet brytes ned, slik at tannen blir løs og i verste fall går tapt.

Sykdommen deles inn i stadier som beskriver omfang og alvorlighetsgrad. Tannlegen vurderer også risikoen for videre utvikling ut fra sykdomshistorie, undersøkelser, røntgenbilder og risikofaktorer.

Periodontitt kan ramme ulikt rundt forskjellige tenner. En tann kan ha dype tannkjøttlommer selv om nabotannen er frisk. Sykdommen kan også veksle mellom rolige og aktive perioder. Mindre blødning betyr derfor ikke nødvendigvis at tannfestet er friskt.

Disse tegnene er verdt å reagere på:

• tannkjøtt som blør når du pusser eller bruker tanntråd
• rødt, hovent eller ømt tannkjøtt
• tannkjøtt som trekker seg tilbake, slik at tennene ser lengre ut
• vedvarende dårlig ånde eller vond smak i munnen
• puss langs tannkjøttkanten når du trykker på det
• tenner som har flyttet seg eller kjennes løsere
• smerte når du tygger
• endret bitt: tennene møtes annerledes enn før

Legg merke til om et tegn er nytt, om det gjelder ett område eller flere, og hvordan det utvikler seg. Det er nyttig informasjon i timen — men det er ingen hjemmetest. Tidlig periodontitt gir ofte ingen av tegnene over.

De samme tegnene har dessuten andre forklaringer. Gingivitt gir blødning uten at festet er tapt. Sammenligningen står på Periodontitt og gingivitt – forskjellen.

Hva er årsaken til periodontitt? Den direkte årsaken er bakteriene i belegget langs tannkjøttkanten — uten dem starter sykdommen ikke. Men bakteriene forklarer ikke hvorfor to personer med samme renhold får helt ulikt forløp, og derfor snakker man om årsaker i flertall. Disse forholdene trekker risikoen opp:

• Røyking og snus — nikotin trekker sammen blodårene i tannkjøttet, svekker forsvaret og gir dårligere resultat av behandlingen.
• Diabetes — høyt blodsukker gir mer betennelse i tannkjøttet, og sammenhengen går begge veier.
• Arv — enkelte har et immunforsvar som reagerer kraftigere på de samme bakteriene.
• Hormonelle endringer — graviditet og hormonell prevensjon gjør tannkjøttet mer ømfintlig.
• Tørr munn fra medisiner — mindre spytt gir mer belegg.
• Trange steder som ikke lar seg rengjøre — skjeve tenner, kanter på fyllinger, dårlig tilpassede proteser.

Risikofaktorer sier noe om sannsynligheten for sykdom, men avgjør ikke om du har periodontitt. Fortell tannlegen om røyking, diabetes, legemidler, tidligere tannkjøttbehandling og hvordan du rengjør tennene. Det gir et bedre grunnlag for vurderingen.

Hverdagsrådene for tannkjøttet står samlet i Gingivitt og tannkjøttbetennelse.

Arv teller også. Enkelte har svakere motstand mot tannkjøttsykdom enn andre, og har du foreldre eller søsken som har mistet tenner på grunn av periodontitt, er det verdt å si fra ved kontrollen. Opplysningen endrer ingen diagnose, men den påvirker hvor tett oppfølgingen legges opp, og hvor tidlig et område følges ekstra med.

Fortell også om ny sykdom, nye legemidler, perioder med mye stress eller endringer i rutinene for tannpuss og rengjøring.

Lar periodontitt seg forebygge?

Det som forebygger, er å hindre at belegget blir liggende: puss to ganger daglig med fluortannkrem, rengjør mellom tennene hver dag, og følg kontrollintervallet som er avtalt. Røykeslutt er også et viktig tiltak. Tannkrem og munnskyll erstatter ikke profesjonell behandling av periodontitt.

Om sykdommen smitter, er et spørsmål som kommer ofte. Bakteriene kan overføres mellom mennesker som deler husstand, men det er noe annet enn at sykdommen smitter: forløpet avgjøres av hvordan ditt eget vev svarer, og av hvor godt belegget holdes borte hos deg.

Gingivitt og periodontitt er ulike tilstander som krever ulik oppfølging. Les mer på Periodontitt og gingivitt – forskjellen. Har du fått diagnosen periodontitt, finner du informasjon om behandlingen på siden Periodontitt.

Oppfølgingen fortsetter også når symptomene har avtatt. Tannlegen vurderer tannfestet, eventuelle gjenværende lommer og behovet for vedlikeholdsbehandling.

Målet er å få kontroll på betennelsen og forebygge videre tap av tannfeste. Du trenger oppfølging også etter at symptomene har avtatt. Gjenoppbygging av tapt vev kan være aktuelt i utvalgte tilfeller.

Ved periodontitt kan tannfestet bli skadet. Oppfølgingen tilpasses blant annet hvor mye feste som er bevart rundt hver tann.