Tannhelse hos eldre

Mange har god munnhelse langt opp i årene. Utfordringene som kan oppstå, skyldes ofte flere forhold, som legemidler som gir munntørrhet, tilbaketrukket tannkjøtt, redusert håndfunksjon og gamle fyllinger eller kroner som trenger oppfølging.

Fem forhold går igjen hos eldre pasienter: tørr munn som bivirkning av legemidler, tannkjøttsykdom, hull ved tannrøttene, proteser som ikke sitter som før, og en tannpuss som blir vanskeligere å få gjennomført.

Hvor ofte du trenger kontroll, vurderes individuelt, og intervallet settes etter funn og risiko. Ved smerte, hevelse, spisevansker eller sår som ikke gror, venter du ikke til neste planlagte time.

Mange vanlige legemidler reduserer spyttproduksjonen — blant dem medisiner mot høyt blodtrykk, hjertesykdom og depresjon. Bruker man flere av dem samtidig, blir effekten større. Væskemangel, munnpusting og enkelte behandlinger gir det samme.

Spyttet er tannens forsvar: det skyller vekk matrester, nøytraliserer syre og bygger mineraler tilbake i emaljen. Faller det bort, øker risikoen for hull raskt, selv hos den som pusser godt. Tørr munn gir dessuten sår slimhinne, vansker med å svelge tørr mat, og en protese som gnager mer.

Stopp eller endre aldri foreskrevne medisiner på egen hånd. Skriv i stedet ned hvilke legemidler som brukes, når på døgnet tørrheten er verst, og om det er blitt vanskelig å tygge eller svelge. Ta listen med til timen. Les om Munntørrhet for undersøkelse og oppfølging.

Tilbaketrukket tannkjøtt skyldes ofte påvirkning over tid, for eksempel betennelse, hard tannpuss eller belastning på tennene. Det bør derfor undersøkes, uavhengig av alder.

Når tannkjøttet trekker seg tilbake, blir rotoverflaten bar. Den har ingen emalje, bare et mykere lag, og den løses opp ved en mildere syre enn kronen på tannen. Derfor kommer rotkaries raskere — og den gjør sjelden vondt før den har kommet langt.

Gamle fyllinger og kroner kan også trenge oppfølging. Utette kanter kan samle belegg, og hull som oppstår under en kronekant, kan være vanskelige å oppdage selv.

Puss skånsomt med fluortannkrem to ganger daglig, og rengjør mellom tennene slik du har fått vist. Hvor ofte du bør komme til kontroll, avhenger av tannhelsen, risikoen for sykdom og helsesituasjonen din. Bestill time før neste rutinekontroll hvis du får nye smerter eller ising, eller en fylling kjennes løs.

Nedsatt syn, håndkraft eller bevegelighet kan gjøre tannpussen vanskeligere. Et tykkere håndtak, bedre lys eller en elektrisk tannbørste kan være til hjelp. Tannlegen kan foreslå enkle tilpasninger som gjør det lettere å ivareta munnhelsen selv.

Blødning, hevelse, vond smak, tannkjøtt som trekker seg tilbake eller tenner som kjennes løsere bør undersøkes. Tannlegen vurderer funnene sammen med sykehistorie, målinger av tannkjøttlommer og røntgenbilder når det er nødvendig.

Renhold hjemme holder betennelsen nede, men et festetap som allerede har skjedd, krever behandling og fast vedlikehold på klinikken. Enkelte tilstander kan gi rett til stønad til tannbehandling, og hvem som betaler tannlegeregningen kan også avhenge av rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Langvarig hjemmesykepleie eller opphold i institusjon kan gi rett til gratis offentlig tannhelsehjelp. Kontakt en offentlig tannklinikk for å avklare dette før privat behandling bestilles. Les om Periodontitt for undersøkelse, behandlingsfaser og oppfølging.

Den som ikke merker endringen selv, viser den ofte på andre måter: maten tygges bare på én side, harde matvarer velges bort, eller tannpussen blir kortere og kortere. Slike observasjoner er nyttige å ta med til timen, sammen med hvor lenge det har vart.

Protesen skal rengjøres hver dag, og munnen under den likeså. Ta den ut, børst den med en protesebørste og et middel som er beregnet på protesematerialet, og skyll den. Sterke kjemikalier og varmt vann ødelegger enkelte proteser — vanlig tannkrem er dessuten for slipende.

Se etter sår i slimhinnen, sprekker i protesen og endringer i passformen. Ikke fil eller bøy protesen selv. Bestill time hvis den gnager eller trykker, slik at tannlegen kan vurdere og justere den.

Passformen endrer seg over tid, fordi kjevekammen under trekker seg langsomt sammen. En protese som satt perfekt for få år siden, kan gnage i dag. Ved sår, smerte eller dårligere tyggefunksjon skal den vurderes. Les om Tannproteser.

Rengjør også tunge, tannkjøtt og de tennene som står igjen. Om protesen skal ut om natten, følger rådet du har fått for din egen protese.

Avtal hjelpen med personen selv så langt det lar seg gjøre. Spør hva som fungerer, forklar hvert steg før du gjør det, og bevar privatliv og verdighet. Bruk aldri makt.

Praktiske grep som gjør det enklere:

• Stå bak eller ved siden av personen, med hodet støttet — det gir bedre oversikt enn å stå rett foran.
• Sørg for godt lys, og bruk en liten myk børste.
• Del opp: utsiden først, så innsiden, så tyggeflatene, med pauser imellom.
• La personen holde børsten selv der det går, og hjelp bare med det som gjenstår.
• Et fast tidspunkt hver dag kan gjøre tannpussen til en mer forutsigbar rutine.

Se etter mat som blir liggende, vond lukt, blødning, sår, ødelagte tenner og en protese som ikke lenger brukes. Skriv ned hva som er endret og når. En kort oversikt over rutine, hjelpemidler og kontaktperson gjør hjelpen forutsigbar når flere deler ansvaret.