Tannskader – førstehjelp og videre oppfølging

En tann har tre lag: emaljen ytterst, det mykere dentinet under, og pulpa innerst med nerve og blodårer. Roten holdes i kjevebeinet av et tynt ligament som virker som en støtdemper.

Det er tannens anatomi som avgjør hvor alvorlig et slag blir. Emaljen er det hardeste vevet kroppen lager, men den er sprø og har ingen nerve — et hakk i emaljen gjør sjelden vondt. Dentinet under er mykere og gjennomtrukket av tusenvis av mikroskopiske kanaler inn mot nerven; blir det blottlagt, kjennes tannen brått øm på kaldt og på luft. Pulpa innerst rommer nerven og blodårene, og er den åpnet, haster det. Roten er kledd med rotsement og bundet til kjevebeinet av rothinnen, ligamentet som gjør at en tann kan rikke seg uten å knekke. Oppbygningen er den samme i melketenner og permanente tenner; melketennene har bare tynnere lag, og pulpa ligger nærmere overflaten.

Et slag rammer ett eller flere av disse lagene, og det er derfor skadene håndteres så ulikt.

Noen tannskader er synlige med en gang. Andre viser seg senere, for eksempel som misfarging, ømhet eller endret tannstilling. En tann som har fått et slag, bør derfor undersøkes selv om den ser normal ut og ikke gjør vondt.

• Knekt eller sprukket tann: ta vare på biten, ikke belast tannen.
• Løs eller forskjøvet tann: ikke test bevegeligheten om og om igjen.
• Innslått tann: presset inn i kjevebeinet, skal vurderes raskt.
• Utslått permanent tann: hold i kronen, hold den fuktig, kom raskt.
• Utslått melketann: settes ikke tilbake på plass.

Rådene varierer med skaden og om det gjelder en melketann eller permanent tann. Les mer om tannskader hos barn og unge.

Det er nesten alltid en fortann det gjelder. De midtre fortennene i overkjeven tar imot de fleste slagene, og en slått eller knekt fortann er derfor det vanligste bildet etter en tannulykke.

Bruddet går fra et lite hakk i emaljen til en fraktur som blottlegger pulpa, eller en sprekk som fortsetter ned i roten. Finn tannbiten hvis du kan, og legg den fuktig — en avbrukket bit lar seg ofte lime tilbake når den ikke har tørket. Unngå å tygge på den siden, og hold deg unna hjemmelim og fil.

En tannskade trenger ikke blø for å kreve behandling. Bestill time ved ising, smerte når du biter, en skarp kant eller en synlig sprekk. Blottlagt tannbein kan gjøre tannen følsom for kulde og luft. Hvis du ser rødt vev i bruddflaten, kan tannens indre være blottlagt. Da skal tannen undersøkes samme dag.

En mindre skade kan være begrenset til emaljen og kalles da en emaljeskade. Tannlegen vurderer skadens omfang og om kanten kan poleres eller trenger reparasjon. Dypere brudd og skader på tannens indre krever en annen vurdering. Oppbygging av tannen tilpasses skaden, tannens utvikling og om det gjelder en melketann eller permanent tann.

Tannlegen måler hvor mye tannvev som er borte, tester om nerven svarer, og vurderer om tannen lar seg bygge opp. Ved store brudd på en tann som ellers er frisk, blir Tannkrone en av de aktuelle løsningene.

Et slag løsner tannen i festet eller flytter den sideveis, innover eller utover. La den stå i ro, og la være å bite på den for å sjekke om den sitter. Press den ikke tilbake på plass uten å ha snakket med tannhelsepersonell.

Ring samme dag hvis bittet plutselig kjennes annerledes, tannen står skjevt, det blør fra tannkjøttet rundt tannen eller en permanent tann er tydelig løs. Hos barn må det avklares om skaden gjelder en melketann eller en permanent tann, siden behandlingen er forskjellig.

En forslått tann har fått et slag uten tydelig brudd eller løsning. Tannen bør undersøkes og følges opp fordi skader kan vise seg senere. En tann som blir løs uten et kjent slag, bør også undersøkes. En mulig årsak er periodontitt.

Tannlegen vurderer om en skadet tann må settes tilbake i riktig stilling, om den trenger støtte fra en skinne, og hvordan den skal følges opp. Selv om tannen ser normal ut, kan vevet rundt roten være skadet. Derfor er avtalte kontroller viktige.

Her teller minuttene. Ligamentcellene på rotoverflaten tørker ut fort, og sjansen for at tannen fester seg igjen faller time for time. Hold tannen i kronen, aldri i roten, og la den ikke ligge tørt.

Hold tannen i kronen. Hvis den er skitten, skyll den forsiktig, helst med melk eller saltvann, uten å skrubbe roten. Sett en permanent tann tilbake raskt dersom det kan gjøres trygt. Ellers oppbevares den i melk eller i en beholder med pasientens spytt på vei til tannlege. Unngå at roten tørker ut.

En utslått melketann settes ikke tilbake, siden den permanente tannen under kan ta skade av det. Barnet trenger likevel en vurdering av tannkjøtt, kjeve og nabotenner.

Er du usikker på om tannen er en melketann eller ikke, oppgi barnets alder og hvor i munnen tannen satt når du ringer.

Tannlegen spør hva som skjedde, når det skjedde, og om du har smerte, hevelse, blødning eller endret bitt. Deretter undersøkes tannen, tannkjøttet, leppene og nabotennene, og tennene testes for stabilitet og reaksjon. Røntgen er ofte den eneste måten å oppdage et rotbrudd eller en innslått tann på.

Første tiltak følger skadetypen: dekke blottlagt tannvev, feste en løs tann med skinne, sy et sår i tannkjøttet eller sette en utslått tann tilbake. Sår i lepper og tannkjøtt trenger noen ganger sting. Om nerven overlever, er ofte for tidlig å si i den første timen — blir den skadet, kommer Rotfylling inn som neste steg, men det følger ikke automatisk av et traume.

Ved kontrollene vurderer tannlegen tannens farge, følsomhet og bevegelighet, samt beinet rundt roten. Ta kontakt før avtalt kontroll hvis tannen skifter farge, blir mer øm eller løsere, eller hvis du får hevelse eller feber. Noen skader viser seg først en tid etter ulykken.

Noter tidspunkt og hendelsesforløp, og ta vare på dokumentasjonen — den trengs i en eventuell forsikringssak. Journal og røntgenbilder fra den første timen er selve grunnlaget senere.