Angst for tannlegen

Du kan ta kontakt uten å ha bestemt deg for behandling. Beskriv hva som gjør tannlegebesøk vanskelig for deg, og hva du vil at den første avtalen skal handle om.

Mange starter med en samtale uten behandling. Neste steg er å se og prøve utstyret, deretter en kort og enkel undersøkelse, og først etter det en behandling. Hvor mange steg du trenger, bestemmer du selv, og du kan be om ekstra tid til samtale og forklaring når du bestiller timen.

En slik henvendelse forplikter deg ikke til et behandlingsforløp. Du trenger heller ikke sette navn på frykten for å be om det du trenger.

Tannlegeangst dekker svært ulike opplevelser. Seks utløsere går igjen:

• Frykt for smerte: forventningen om at det skal gjøre vondt styrer resten.
• Kontrolltap: å ligge tilbakelent med åpen munn og ikke kunne si fra.
• Lyder og lukter: boret, suget eller lukten i rommet setter i gang reaksjonen.
• Skam: det verste er å bli sett i munnen og bedømt.
• Tidligere erfaring: en bestemt hendelse i helsevesenet sitter igjen.
• Uvisshet: du gruer deg mest til hva undersøkelsen kan avdekke.

Angsten kan gi søvnproblemer før timen, uro på venterommet, hjertebank, svette eller kvalme. Den kan også føre til at du ønsker å avlyse. Flere ting kan utløse frykten samtidig, og hvor sterkt du reagerer, kan variere fra besøk til besøk.

Kjenner du deg igjen i ett eller flere av punktene, kan du fortelle tannlegen om det. Du trenger ikke forklare alt for å be om hjelp eller tilrettelegging.

Hvis det først og fremst er bedøvelsessprøyten du gruer deg til, kan du lese mer om dette. Les om Sprøyteskrekk hos tannlegen.

Fire spørsmål holder som forberedelse. Svar på dem for deg selv, gjerne skriftlig:

1. Hva utløser reaksjonen sterkest?
2. Hva har hjulpet før — pauser, forklaring, musikk eller tidspunktet på dagen?
3. Vil du ha med noen, og hva skal den personen gjøre?
4. Hvor mye vil du vite på forhånd om hva som skal skje?

Skriv gjerne korte svar og ta notatet med til timen. Det hjelper tannlegen med å tilpasse besøket og gjør at du slipper å forklare alt mens du sitter i behandlingsstolen.

Ta med en venn eller et familiemedlem hvis det hjelper — for mange virker det beroligende. Rolige pusteøvelser før timen demper kroppens reaksjon, og egne hodetelefoner med musikk gjør lyden fra rommet mindre påtrengende.

Tre avtaler gjør mest forskjell, og alle tre inngås før undersøkelsen begynner.

Stopptegnet. Bli enige om et tegn — en løftet hånd holder — og om det skal bety at alt stanser, eller bare at dere tar en pust i bakken. Du sier fra når du vil, uten å begrunne det.

Avslutning underveis. En time kan avsluttes før den er ferdig. Vet du det på forhånd, blir det lettere å begynne.

Ordene. Skal behandleren varsle før hvert nye trinn, eller si minst mulig og heller snakke om noe annet? Begge deler er greit å be om.

Det samme gjelder funnene: enkelte vil ha alt gjennomgått med en gang, andre foretrekker én ting av gangen med en pause imellom. Si hva du foretrekker, så slipper dere å finne det ut midt i timen.

Skriv ønskene allerede når du ber om time: Send timeforespørsel. En forespørsel er ikke en bekreftet time — klinikken tar kontakt for å avtale tidspunktet.

Lang tid uten tannlegebesøk er en vanlig følge av angst, og behandleren har sett det før. Oppgaven er å finne veien videre, ikke å kommentere årene som har gått. Mange oppdager dessuten at situasjonen er bedre enn de fryktet.

Første mål er oversikt: hva er situasjonen, hva haster, og hva kan vente? Planen deles så opp, slik at du forholder deg til neste time i stedet for til alt samtidig. Rekkefølgen bestemmes av funnene og av hva du orker.

Be om at det første besøket blir en samtale og en enkel undersøkelse, uten behandling. Det er et vanlig utgangspunkt, og du sier det når du tar kontakt.